Budskapet nådde fram mellom regndråpene

Til tross for regntunge skyer ble det godt frammøte under årets Solbukta-stevne. Med en begrensning på 200 deltakere ble også reglene for smittevern overholdt på en god måte.

Med paraplyer og party-telt som skydd mot dråpene fra oven slo hovedtaler på formiddagsmøtet, Egil Svartdahl, fast at SOLbukta selvsagt ikke kunne skifte navn med skiftende vær. Selv introduserte han seg som «Pastoren som kom fra Oven». Det gjorde han med rette siden familien Svartdahl har sitt sommerparadis på Oven i Råde.

Nåde den som tviler
Svartdahls unike nådegave som predikant fengslet tilhørerne på Solbukta, da han tok for seg tvillingene tvil og tro som alltid holder følge gjennom livet. Han mente det var en stor misforståelse at disippelen Thomas ble kalt «tvileren». Den betegnelsen benyttes ikke i Bibelen. Han blir kalt tvillingen, selv om det ikke nevnes navnet på en eventuell tvilling.  Det vi vet er at troen har en tvilling, og den tvillingen heter tvilen, og de to henger ofte sammen.
De troende tviler og de tvilende tror. Vi er alle troende til litt av hvert, og våre valg er trosbasert.
Troen er en gave, og evnen til å tro er en gave gitt oss av Gud.

Disippelen Thomas var på ingen måte en tviler. Han hadde mot til å gå til nye folkeslag, og ingen reiste lenger enn nettopp Thomas, som tok en reise helt til østkysten av India. I dag er det sju millioner som kaller seg Thomas-kristne i India.

Samtidig er vi tvilende til det meste. Barnetroen er god for barn, men troen må vokse og slå røtter, slo Svartdahl fast.

Veien til tro

-Veien til tro er mangfoldig. Noen tror de har så mye i hodet at de tviler. Andre gjør erfaringer som fører til tvil eller tro.

Noe av det vakreste som er sagt i Bibelen er Jesu egne ord: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.   Veien er ikke en forklaring vi skal forstå eller en kode vi skal knekke. Det er en person vi skal få lov å følge. Det var dette Thomas forsto. Den som slår følge med Jesus hele veien kommer fram til målet.

Tro er tillit

Bibelen kaller troen for en «hjertesak». Med hjertet tror vi. Derfor er tro en tillitssak, slo Svartdahl fast.  Kloke mennesker har vanskelig å innrømme at de ikke finner svar på alt. Det er imidlertid ingen som har for mye i hodet til å tro på Gud. Vi har rett og slett for lite. Vi stiller for enkle spørsmål til han som har svar på alt. Søk all den kunnskap og erfaring du kan få tak i, men du må leve med ubesvarte spørsmål, og du må orke å leve med tvil, mente Svartdahl.

-Han vi tror på bærer oss. Han svikter aldri. Derfor oppfordret Svartdahl sine tilhørere til å flytte tyngdepunktet fra seg selv og over på Ham.

Slipp taket

Det er ikke troen som bærer oss, men han vi tror på. Bibelen forteller oss at vi er frelst av nåde. Det er ikke vårt eget verk. Det er Guds gave til deg.

Svartdahl avsluttet med et krystallklart spørsmål: Hvem skal ta imot deg den dagen du må slippe taket i ditt eget liv?  Han kom med følgende oppfordring: Slutt å klatre, – slutt å henge, – la deg falle i den levende Guds hender.